Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) er det vanligste pedagogiske tilbudet til autistiske barn i barnehagealder. Mange autister mener EIBI er uverdig og sannsynligvis skadelig for autistiske barn. Her gir vi en kort, punktvis forklaring på hvorfor mange av oss mener det.
– Autistiske barn sanser annerledes og ofte sterkere enn nevrotypikere. Det betyr at de kan føle smerte og ubehag i situasjoner der nevrotypikere ikke gjør det. Det kan føre til at de f. eks skriker eller utviser aggresjon for å kommunisere smerten de føler. Vi mener at hvis man vil fjerne autistisk ‘problematferd’, må man gjøre det ved å fjerne smerten eller ubehaget som fremkaller atferden. Ikke ved å trene barnet til å ignorere egne behov.
– EIBI er en variant av Anvendt atferdsanalyse (AA). AA brukes i liten grad på ikke-autistiske barn. Dette fordi den ikke tar hensyn til barns autonomi og indre motivasjon. Vi mener autistiske barn fortjener samme respekt som andre barn.
– En rekke autister som har blitt utsatt for atferdsterapi i andre land har i ettertid beskrevet opplevelsen som dypt traumatisk. I en banebrytende studie har Henny Kupferstein dokumentert økt forekomst av PTSD blant autister utsatt for atferdsterapi. Siden nesten all autismeforskning gjøres av ikke-autister, og har som mål å finne «årsaker til autisme», har sammenhengen mellom atferdsterapi og PTSD dessverre ikke blitt grundigere utforsket.
– Blant norske foreldre er det en vanlig oppfatning at den EIBI-terapien som utøves mot autistiske barn i Norge, er «snillere» enn AA (ABA på engelsk) slik den utøves i USA, og som mange amerikanske autister har protestert mot. Norske atferdsterapeuter har avkreftet dette og sagt at det er minimale forskjeller mellom norsk og amerikansk atferdsterapi.
– Nyere meta-studier har vist at det påståtte evidens-grunnlaget for at EIBI ‘virker’ er svært tynt, og basert på forskning av ofte lav kvalitet. Imidlertid er det viktig å understreke at også om EIBI hadde ‘virket’ etter hensikten, ville det like fullt vært skadelig, all den tid målet er å få autister til å fremstå som ‘normale’.
– Et vanlig argument for EIBI er at det er dokumentert å kunne bidra til utvikling av verbalt språk. Som sagt er evidens-grunnlaget i virkeligheten langt tynnere enn EIBI-utøvere hevder. Imidlertid, om det skulle stemme at EIBI hjelper til å utvikle verbalt språk, er det like fullt svært uheldig at autister skal måtte lære språk via en metode som også lærer dem å undertrykke egne behov og ignorere egne sanseinntrykk. Det finnes andre metoder for å lære språk, som ikke har samme skadelige bivirkninger som EIBI. Disse metodene tar utgangspunkt i at den kommunikasjonen autistiske barn faktisk er i stand til, er gyldig, og bygger videre på den for å utvikle verbalt språk.
– Enkelte autistiske barn kan ikke utvikle verbalt språk. Men alle kan kommunisere. Derfor bør mye av ressursene som i dag brukes på EIBI omdirigeres til Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
– EIBI trener autistiske barn til å avstå fra stimming, såkalt ‘repetitiv atferd’. Mange autister føler sterkt ubehag om de ikke kan stimme. Stimming er nesten alltid helt ufarlig, men det kan se litt rart ut. Skal vi trene barn til å ignorere egne behov bare fordi vi synes de ser litt rare ut?
– I EIBI trenes autistiske barn til å adlyde voksne og leke «på riktig måte» (Se f. eks filmen «Ervin»). Dette er et godt eksempel på hvordan avvik fra den nevrotypiske normen blir forstått som sykelig, på en måte som skader autister. Autistisk lek er ikke dårligere enn nevrotypisk lek.
Videre lesning
Henny Kupferstein, Evidence of increased PTSD symptoms in autistics exposed to applied behavior analysis
Chown et al., Response to Leaf et al.’s critique of Kupferstein’s finding of a possible link between applied behaviour analysis and post-traumatic stress disorder (Svar til EIBI-sponsede forskeres kritikk av Kupferstein)
Morten Aleksander Unneland Iversen, Svar til “Misforståelser om anvendt atferdsanalyse i nevrodiversitetsbevegelsen” (Artikkel som viser at atferdsviterne Orm & Løkke gir en feilaktig og misforstått beskrivelse av nevromangfoldsbevegelsens kritikk av EIBI)
To meta-studier som viser sviktende kvalitet i evidens-grunnlaget for EIBI:
Reichow et al., Early intensive behavioral intervention (EIBI) for young children with autism spectrum disorders (ASD)
Sandbank et al., Project AIM: Autism intervention meta-analysis for studies of young children
Spørreundersøkelse som viser sterk motstand mot AA blant autister
Margaret F. Gibson og Patty Douglas, Disturbing Behaviors: Ole Ivar Lovaas and the Queer History of Autism Science (Artikkel om likheten mellom AA og konverteringsterapi for homofile)
The Great Big ABA Opposition Resource List (En samling artikler, i hovedsak skrevet av autister, om hvorfor EIBI (AA, ABA) er skadelig)